Samfunnet begynner å forstå at vi må ta spillerne på alvor. For mange er dette mye mer enn underholdning. Det er også læring, karriere, og et sosialt utløp, og som voksne har vi et ansvar for å skape relevante tilbud.
Det siste året har mediene hatt en rekke innlegg om verdien spill har for spillere. Kulturministeren besøkte datatreffet The gathering, IOC meddelte at de var åpne for å vurdere E-sport som OL-gren, og Norges fotballforbund annonserte sitt landslag i FIFA.
Saken er at vi i dag mangler offentlige spilltilbud på de fleste områder. Det gjelder møteplasser, læringsarenaer, skapeverksted, og institusjoner der man kan lære om og diskutere spillkultur. Dette påvirker såklart hvordan de unge bruker spill. Selv brukte jeg spill som underholdning og fluktvei i 20 år. Det var først som voksen at jeg snublet over et yrke hvor spillkunnskap var etterspurt – bibliotekar. Slik kom en forløsning som gjorde de 20 årene til erfaringssanking.
Må tas på alvor
Saken er at jeg hadde flaks, og slik bør det ikke være. Det finnes utallige måter å jobbe med spill på, og løypene dit bør ligge klare for de unge. Sammen med spillorganisasjonen Bibliogames jobber jeg med denne utfordringen. Vi arrangerer spillturneringer, kodekurs, foredrag, og mer for å stimulere til nye satsninger. Spillerne kan også bli medlemmer hos oss og lære å jobbe med spill. Vi tenker at biblioteket kan være en god spillarena, men her er målet langt fra nådd. Ildsjelene finnes, men de mangler midler, og en politikk for pengebruk. I likhet med skoler, idrettsklubber og andre kulturelle arenaer som har en rolle å spille.
Når dette magasinet blir distribuert vil det være fullpakket med kompetanse som forhåpentligvis hjelper beslutningstakere i hele landet med å se verdien av spill. De mange spillerne i dag fortjener et samfunn som tar dem på alvor. Til deg som i dag bruker mine gamle sko, bak skjermen med gardinene lukket – dette trenger ikke å være deg for resten av livet. Du trenger bare et sted hvor vekstforholdene ligger til rette, og vi er flere og flere som kjemper for å skape det der du bor.
Mangel på kunnskap
I dag sitter det mange som savner muligheter, og det gjelder ikke bare å finne nye spillvenner. Foreldre og politikere mangler i sin tur en åpen arena for opplysning og diskusjon. Skolene og bibliotekene mangler tilførsel på faglærte spillformidlere.
Da Mads døde, bidro spillere fra hele verden til en sjelden sammensmelting av den fysiske og digitale verden. De kom til Norge for å si farvel. Digitale erfaringer betyr noe for spillere, og derfor er det så tragisk at vi mangler fysiske møteplasser som bekrefter det tilbake.
Ønsker du å engasjere deg med å skape spilltilbud? Ta kontakt med Bibliogames for å delta som frivillig på spilloppdrag. Sitter du på muligheter til å styrke Bibliogames rekkevidde, så trenger de også støtte og sponsorer.
Av Anders Grønning
