I Norge lages noen av verdens beste dataspill, og vi har noen av verdens fremste e-sportutøvere. Vi har rett og slett spillmiljøer i verdensklasse! Nå vil regjeringa jobbe for å få dataspill opp og fram, med en helt ny dataspillstrategi.
Da jeg vokste opp, var det kun tidvis at jeg fikk spille Super Mario hos den ene venninna mi som hadde Super Nintendo. Tretti år senere går det fortsatt i Super Mario, men det er fordi jeg har med meg «Switchen» overalt sånn at sønnen min og jeg kan spille når vi har et ledig øyeblikk. Idet vi trykker på «start», er det bånn gass framover, og når økta er over, har vi runda en boss eller kommet til en ny verden.
De fleste er enige om at dataspill er gøy, men det er også mye mer. Dataspill er en av verdens største næringer: Det er kunst, det er fritid, en arena for populærkultur. læring og sport.
Anette Trettebergstuen
Kultur- og likestillingsminister
En viktig del av livet
Tida da vi snakka om at dataspill bare var en fritidssyssel på gutte- og jenterommet, er over, og dit skal vi ikke tilbake. Regjeringa skal jobbe for å løfte både de som lager spill, og de som spiller. Målet er at flere skal utvikle, kjøpe og spille norske dataspill – og vi skal ta en betydelig større markedsandel internasjonalt.
Vi skal også styrke den fantastiske dataspillkulturens tilgjengelighet, trygghet og åpenhet, blant annet gjennom fysiske møteplasser, utstyr og relevant fagkompetanse for barn og unge. Rett og slett fordi dataspill er en viktig og helt sentral del av livet vårt, på samme måte som mye annen kunst og kultur.
For dagens barn og unge er dataspill viktige deler av deres verden – her lever de, treffer vennene sine, bygger internasjonale nettverk med andre spillere, utfolder seg kreativt og lærer mye om seg selv, samarbeid, taktikk og strategi.
Skal bygge ned barrierer
Over halvparten av norske folk spiller dataspill i en eller annen form, og blant barn og unge er tallene enda høyere. Dette forplikter oss som samfunn. For oss som foreldre bør det være like naturlig å involvere oss i barnas gaming, som i idrettsturneringer på løkka. For oss som regjering skal vi bygge ned barrierer for deltakelse og øke tilgangen på utstyr og lokaler. På stadig flere skoler, fra videregående til universitetet, er dataspill, spillproduksjon og e-sport blitt en viktig del av utdanningsløpet, og det med god grunn.
Framtidas næringsliv vil kreve en enorm digital kompetanse, og i det grønne skiftet står vi også overfor et industrielt skifte av dimensjoner, som kanskje er det største siden symaskinen og damplokomotivet. Derfor er en satsing på dataspill ikke bare en satsing her og nå, men også på framtida. Skal vi være helt i front når store utfordringer krever nye løsninger, trenger vi den kompetansen som gaming og spillproduksjon gir oss.
Samtidig er regjeringas satsing også en satsing på dataspillene i seg selv. Miljøene rundt omkring i Norge har lenge vist at de har drivkraften som trengs for å lykkes i det globaliserte og fremadstormende spillmarkedet, men vårt mål er å styrke virkemidlene og vilkårene for at spillbransjen omsider skal kunne ta det siste store steget inn i det internasjonale markedet.
Vi ønsker å bidra til at det lages et variert tilbud av norske dataspill av høy kvalitet, til ytterligere å profesjonalisere og mangfoldiggjøre dataspillbransjen, øke gjennomslagskraften for norske dataspill og sikre at selve dataspillkulturen er både inkluderende og tilgjengelig. Nå trykker vi på «start» og gønner på.
Av kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen
